Litt om tidligere hundeliv;

Jeg har alltid vært en smule hundegal, men livet har nå blitt som det har blitt.
Tidligere har jeg vært i samboerskap og hatt to og en kvart Schãfere. Kvarten døde dessverre alt for tidlig.
Så etter mange års opphold ble jeg fórvert til min første Belger. Ei lita Tervufrøken på 4 mnd. Hun var dessverre av den nervøse sorten, og ble sendt tilbake til kennelen etter et og et halvt år. Da hadde jeg prøvd det meste, men skjønte at jeg aldri ville få til å jobbe med henne slik jeg egentlig ønsket, som bruks/tjenestehund. Glemme henne gjør jeg aldri.
Etter henne var jeg fórvert for Billy i 16 mnd og har omsider kommet i mål med to egen-kjøpte belgere! :-)